Uncategorised

– Uavhengig av alder, kan alle barn være med i begravelse til nær familie. Det som skjer er en del av deres egen familiehistorie, og selv om barna er for små akkurat der og da til å skjønne hva de er med på, så kan det være fint å bli fortalt når de er større at de var tilstede under begravelsen, sier gravferdskonsulent ved Jølstad Sandvika, Kristin Hammersmark Steen.

Barn er ofte en god  hjelp for de voksne midt i sorgen. Med sine spørsmål og  naturlige tilstedeværelse blir de ofte en trøst for de voksne, en hjelp til å fokusere – de kan til og med lette stemningen.

Ærlighet er viktig
Hun mener at sorg gjør vondt uansett alder, og selv om det er vanskelig å se på at barn har det vondt, er det viktig at de voksne er ærlige om døden.

– Barn trenger at vi forteller dem på en konkret måte hva som skjer når noen dør, og hva som kommer til å skje med dem etterpå. De trenger at vi er ærlige, og ikke omskriver døden til at den døde “sover”, “er gått bort” eller liknende. Da kan barn bli redde for å sove eller for å være borte fra foreldrene sine.

For å kunne være gode støttepersoner, råder Steen omsorgspersonene til å gi barna rom og mulighet til å uttrykke savn og sorg.

– Det er sunt å snakke om det som har skjedd og sette ord på sorgen, samtidig som man lytter og besvarer de spørsmålene barnet stiller. Her bør man tilpasse forklaringene til barnets modenhet – alt du sier skal være sant, men gjør en vurdering på hvilke detaljer som er nødvendige for barnet. Det er også ok å si at man ikke vet svaret på det barnet spør om.

God tid er nøkkelen
Det er viktig at barna blir inkludert i familiens sorg. En god måte å gjøre det på er å la dem få være med på det som skal skje, la dem bli en naturlig del av familiens tapshistorie og få delta i begravelsen ut i fra sine premisser. Her mener Steen det er viktig å forberede barnet godt på akkurat hva som skal skje under begravelsen.

– Beskriv gjerne for barnet for eksempel hvordan det ser ut der begravelsen skal være, hva som skal skje inne i kapellet, hvem som skal bære kisten og hvem som skal si noe. Kanskje kan der være nyttig å besøke seremonistedet på forhånd for å se hvordan det ser ut.

Kristin Hammersmark Steen forteller at for mange barn er det viktig å få se og røre ved den som er død. Ofte kan de fantasier barn danner seg om døden og den døde fylle dem med mer frykt enn virkeligheten. Ved syning bør barnet forberedes på hvordan den døde ser ut og kjennes ut, og hvilke reaksjoner som kan komme hos de som skal delta.

La barna vise sin deltakelse i sorgen
Det er vanlig at barn er med i begravelser. Dersom det blir for mye for foreldrene å ta vare på barna i tillegg til at de er veldig berørte selv, kan det være en god løsning å la noen andre voksne barna har tillit til å ta vare på dem i begravelsen.

– På den måten kan foreldrene være til stede i seremonien slik de trenger og har behov for, samtidig som barna får være med og bli tatt vare på ofte slik de har behov for. Slike voksne kan være  andre familiemedlemmer som ikke er så nært knyttet til den avdøde, for eksempel en familievenn eller en lærer, sier Steen.

Hvis barna har lyst og er modne nok, kan det være fint for dem å vise sin deltakelse i sorgen ved å lage en tegning, finne bilder å legge i kisten, være med å velge ut blomster til seremonien, legge på en rose på kisten i begravelsen, være med å bære kisten eller dele ut programmer.

På lang sikt er det best å få delta
Kristin Steen mener, uavhengig av alder, at alle barn kan være med i begravelse til nær familie. Det viktigste er at man forbereder seg selv og barna.

– Det vil alltid være behov for å vurdere situasjonen med tanke på barns alder og modenhet. Generelt sett er det viktigste fokuset å finne gode måter å la barna få være inkludert og delaktige på. Barn i skolealder og eldre har ofte egne tanker om  ønsker og behov, som man bør lytte til, for å best mulig kunne imøtekomme og ivareta dem. I situasjoner hvor man er i tvil om hva som er lurt, kan man gjerne kontakte begravelsesbyrået for råd og veiledning. De kan også hjelpe med å skaffe bøker og hefter om tema.

Hun legger til at barn får det best på lang sikt om de blir informert, får delta og blir godt forklart og forberedt på hva som skjer, og hva som vil skje i tiden fremover.

– Slik gir vi barna mulighet til å uttrykke sorg og krise på sin måte og bli en naturlig del av familiens tapshistorie. Derfor er det viktig at også de aller minste barna blir inkludert. Barn uttrykker og bearbeider sorg i sitt hverdagsliv, derfor er det viktig at voksne på barns ulike arenaer er oppmerksomme og tilgjengelig for å kunne støtte og hjelpe. Slik hjelper foreldre og andre voksne rundt barna. Større barn har ofte en egen oppfatning av hva de vil og ikke vil, og vil ofte bli spurt.

Ta deg tid, lytt og svar
Noen kan kanskje føle seg klønete med ord når det snakkes om døden, men det er et par ting man kan prøve for å gjøre det litt lettere både for stor og liten.

– Et generelt tips for å få til gode samtaler med barn kan være å snakke mens man går eller kjører en tur. Når man er ute og går er det ikke så mange andre ting som kommer i veien og forstyrrer, og det kan ofte være lettere å få barn til å åpne seg opp – og man har god tid. Man kan eksempelvis gå en tur gjennom kirkegården i nærheten, dersom man ønsker å styre samtalen inn på tema om døden. Har man et familiemedlem som ligger der, kan man ta en tur for å legge på en blomst eller tenne et lys der, og slik legge til rette for en god prat.

Ofte kan barn, helt ut av sammenheng og situasjon, komme på spørsmål de har om døden, og da er det viktig å ta seg tid til å lytte og svare på spørsmålene der og da.

– Vi som voksne må tåle å se smerten og våge å bry oss, selv om vi aller helst bare vil beskytte.

Forsikringsselskap, ambassade og begravelsesbyrå er viktige støttespillere om du blir etterlatte ved dødsfall i utlandet.

– Det finnes god bistand for den som ber om hjelp, sier gravferdskonsulent i Jølstad, Andrew Havnen.

Gravferdskonsulent Andrew Havnen i Jølstad bistår flere familier årlig med det praktiske i forbindelse med død i utlandet. Ikke uventet er sommeren den årstiden hvor flest nordmenn dør utenfor landets grenser.

– Ved dødsfall i utlandet er det mulig å ta direkte kontakt med begravelsesbyrået i Norge, for avlastning. De fleste etterlatte ønsker å få avdøde transportert hjem til Norge. Dersom avdøde hadde reiseforsikring, vil forsikringsselskapet sørge for hjemtransporten, sier gravferdskonsulent i Jølstad begravelsesbyrå, Andrew Havnen.

Kontakt forsikringsselskapet
Det er forskjellige rettigheter avhengig av om avdøde var på ferie med reiseforsikring, eller norsk statsborger bosatt i utlandet. Dersom avdøde var på ferie, er forsikringsselskapet en viktig samarbeidspartner.

Det første formelle en bør gjøre som etterlatte ved dødsfall i utlandet, er å kontakte avdødes forsikringsselskap, samt nærmeste ambassade eller konsulat. Her får en praktisk hjelp til å planlegge og gjennomføre frakt tilbake til Norge, samt formell dokumentasjon. Begravelsesbyrået kan bistå med denne kontakten, hvis det er ønskelig med hjelp.

Tidkrevende prosess
De fleste etterlatte ønsker at avdøde transporteres i kiste tilbake til Norge, men det er også noen som ønsker kremasjon på stedet. – Vær forberedt på at det kan ta tid å få avdøde hjem. Det kan ta fra noen dager til to – tre uker før kisten er i Norge, avhengig av hvor dødsfallet skjer. Når avdøde er turist er det forsikringsselskapet som har ansvaret for praktisk gjennomføring. Dersom ikke avdøde hadde reiseforsikring kan det påløpe betydelige utgifter i forbindelse med hjemsendelse, sier Andrew Havnen.

Det kan også ta lang tid før dokumentasjon av dødsfallet registreres i norske, offentlige registre. – Men det er ikke nødvendig å vente på denne dokumentasjonen før begravelsen finner sted. Vi kan gjennomføre begravelsen så snart kisten med avdøde er i Norge, sier Havnen.

Dette gjør du – punkt for punkt:

1) Ring forsikringsselskapet
Ta kontakt med avdødes forsikringsselskap. Forsikringsselskapet vil etablere kontakt med et lokalt begravelsesbyrå for den praktiske gjennomføringen av frakt.

2) Ring ambassaden
Kontakt nærmeste norske ambassade eller konsulat (eventuelt Utenriksdepartementet i Norge hvis landet avdøde er i, ikke har tilstedeværende representasjon) for bistand med dokumentasjon. Alternativt, be om bistand fra begravelsesbyrå i Norge.

3) Involver begravelsesbyrå
Snakk med begravelsesbyrået om praktisk gjennomføring i Norge.

Annet:

• Dersom dødsfallet skjer i et av de nordiske landene eller Storbritannia, er det NAV som dekker utgiftene for transport og hjemsendelse av avdøde. Forsikringsselskapet eller begravelsesbyrået kan hjelpe med det praktiske.
• Nordmenn bosatt i utlandet må man forholde seg til de enkelte lands praksis og rutiner. Kostnadene ved en eventuell hjemsendelse til Norge må dekkes av etterlatte.

Å minnes de døde med lys blir snart like vanlig på internett som på graven. Besøk på digitale minnesider vil passere 2 millioner i år. I julen er det ventet rekordbesøk.

Begravelsesbyrået Jølstad forventer stor pågang av etterlatte og venner som vil tenne digitale lys for sine kjære i julen. Bruken av minnesider har økt med 70 prosent siden juni, viser tall fra Jølstad og Adstate, som leverer minnesider til gravferdsbransjen. Mange skriver minneord, mens andre tenner lys.

Trend
-Vi ser en trend som peker mot større åpenhet for sorg og ettertanke i digitale medier. Besøkstallet på minnesidene nærmer seg tallet for samlet besøk på de fysiske gravstedene på landets gravlunder, sier administrerende direktør i Jølstad, Jan Willy Løken.

Tradisjonen med å tenne lys for de døde ble for alvor en folkelig aktivitet etter at kong Olav døde i 1991. Etter dette er det stadig vanligere å se opplyste gravlunder på kirkegårdene rundt omkring i landet. Lystenning er opprinnelig en katolsk skikk, og møtte visstnok motstand i den norske kirken til midten av forrige århundre.

Mellommenneskelig
– Digital medfølelse eller oppmerksomhet kan aldri erstatte mellommenneskelig omsorg og dialog, men det er et fint supplement. Mange synes det er vanskelig å uttrykke seg omkring død og savn, og for dem kan omsorg via minnesider på nett være en enklere måte å si at de tenker på de etterlatte og den avdøde, sier Løken.

Ikke overraskende er det i forbindelse med dødsfall hvor avdøde er yngre, at det er størst trafikk til de digitale minnesidene, men tendensen er like fullt økende i alle aldersgrupper.

– Vi tror at minnesidene etter hvert får mye av den samme funksjonen som en gravstøtte i tillegg til at det er et digitalt møtested for de sørgende og etterlatte, sier Løken.

Artikkel fra forskning.no om digitale gravlys